Gaustatoppen

En solfin morgen satte vi oss i bilen og pekte nesen mot Gaustatoppen.

Gaustatoppen i Telemark rager imponerende 1883 m.o.h. og fra toppen kan du visstnok se det meste av sør-Norge. Vi så det meste av midt-Telemark, eller egentlig ikke. Vi så toppene av det meste av Midt-Telemark, for det er jo strengt tatt ganske mange av dem i Telemark.
Men topper er morsomme, og Gaustatoppen er en av de mest toppete vi har i området !

Men fra parkeringen ved Heddersvannet ser fjellet slettes ikke ut som det er 1883 meter høyt, men det er jo ikke så rart igrunnen. For Heddersvannet ligger allerede 1139 m.o.h. og når man står der og ser opp. Ja da er ikke Gaustatoppen mere enn 742 meter høyt.
Men ungene satte standarden og småløp oppover, da kunne jo ikke vi gamlisene ha det på oss å sinke selskapet. . . .

Rundtomkring to,5 til tre timer , inkludert motivasjonspauser, drikkepauser, bygge-varde-pauser og lese-skilt-pauser, tar det før ungene spretter opp på platået og oppdager til stor skuffelse at det er inngangen te heisen ! Vaflene stekes 60 meter lenger opp i bakken . . .

"Gaustatoppen Turisthytte ble satt opp allerede i 1893, og er bygget av naturstein fra selve toppen" - står det å lese på hytteveggen.
Ja det er ikke alltid man trenger å gå så langt for matrialer, men guttungen lurte på hvor de hadde fått tre til benkene fra ?
Ei flott hytte solid forankret som en del av fjelltoppen - med knallgode vafler !

Turen ned tok vi med den eldste heisen i Telemark - tror jeg!
Skrudd sammen i 1953, omtrent samtidig med at tunnelen var ferdig hogd ut ( god timing ), og akkurat sånn ser den ut. Det går skrått 700 meter nedover, med skranglelyder og dryppende vann - men imponerende jevnt og rolig, før den når bunnen.
Der står en trikk noen har rappet fra Kardemomme By, men den går fint de 600 meterne ut av fjellet`s indre! En tur som snbefales til alle, opp med heis-ned til beins, opp te beins - ned med heis, heis tur/retur eller gå opp og hinke ned igjen. .. . det er opp te deg ! God tur

En dame savnes i Fyresdal

Det var forrige Lørdag en godt voksen dame forsvant i hytteområde i Birtedalen i Fyresdal. Hun skulle mest sannsynlig ut for å finne multer, både bøtte og stokk var med. Sola skinte når hun gikk ivei mot moltemyrene, og ørreten vaket i tjønna nedenfor hytta.
Søndag kveld kom dattera hennes opp på hytta for å hilse på, men kunne ikke finne sin mor noe sted, hun sjekket med hyttenaboer, men ingen hadde sett noe til henne. Hele natten gikk, og Mandag ble hun meldt savnet og Politiet satte igang alle tilgjengelige ressurser i en storstilt redningsaksjon. 2 Helikopter, hundeekvipasjer, Sivilforsvaret, Røde Kors hjelpekorps og en masse frivillige finkjemmet store områder i Birtedalen i 7 døgn - natt og dag. Regn preget uka, og gjorde jobben vanskeligere for både to og ikke minst firbeinte. Over 100 mennesker hver dag - over 1000 totalt. Men det eneste vi fant var lokket til bærbøtta.

Etter 7 dager, uten funn, er alle ideer oppbrukt og prøvd. Muligheten for å finne den uheldige bærplukkeren i live svinner hen , og leteaksjonen avsluttes - uten funn.

Tilbake sitter familien, uten noen forklaring, uten noen grunn, uten å vite hva som har hendt.
Det eneste de har er spørsmål, og sorg.

Bøelva med flue

Jeg og Ole M har vært en liten padletur oppi Bøelva for å skjerpe evnene med fluestanga. Vi gikk ut ved Sanda Camping, og pekte snuta oppover elva. Det ble raskt klart at det ikke skal rare stryket til før det er enklere å vasse med kano på slep, enn å padle motstrøms. Spesielt når man har med en bred innsjøkano å gjøre!
Men når Ole har dratt på seg vadebuksene, så er slikt aldri noe problem og jeg kunne sitte og nyte utsikten i de 4-5 småstrykene som er før Herredfossen. Vi prøvde for det meste med forskjellige variasjoner av maur og flygemaur, noe som gav oss ett par småfisk. Jeg var også litt amatørmessig på plass bak Ole mens han kastet, som resulterte i at han fikk noe på kroken han verken fisket etter eller ønsket - nemlig armen min.
Å få ut en fiskekrok er egentlig ikke så vondt, men litt om og men ble det nå.
På veien ned lot vi kanoen duppe med strømmen, med noen rolige styretak innimellom.
En utrolig fin måte å reise på var vi skjønt enige om begge to, og jaggu beit det ikke på en ørrett på drøyt 200g. Ingen storfangst, men morro lell med litt motstand i enden av snøret !

Siljan fjella testet ut

Da er vi tilbake fra Siljanfjella, og Ramsvatn. Det blei lite ørret dessverre, men desto mere napping. Vi hadde napp stadig vekk, men som regel slapp de så fort vi fikk strammet til snøret. Det var samma om vi satt i kanoen å tauet sluk eller kastet fra land. Men ett par luringer fikk vi opp, og smaken av nystekt ørret med ris og fjellsmør sitter godt i ganen enda.



Vi kom opp på onsdag ettermiddag, etter å ha stoppet hos de søte jentene på YX i Siljan sentrum å kjøpt fiskekort og leid bom-nøkkel. Det er en lang vei opp igjennom Treschow`s skoger, og mange vann blinker fristende på vei oppover dalen. Men, vi hadde bestemt oss for de øverste vannene i dalen - som man kan kjøre til vel og merke! Kanoen vi lånte med oss veier rundt 40 kg, og frister ikke til de lange bæringer! Ramsvatn kan man kjøre helt nedtil, og er godt over 2 km langt. Det gjør at man kan padle seg godt vekk fra "sivilisasjon" og få litt villmarksfølelse.

Ramsvatn er dessverre regulert, og etter den lange vinteren vi har hatt, ganske sterkt redusert vannstand nå. Men det er en dyp og lang renne midt i vannet, så det er muligheter for ganske så grov ørret i vannet. Det er mange øyer, sund og kriker i vannet, så å finne en lun leirplass med fine fiskeplasser er ikke vanskelig. Verre er det å finne en flat plass til teltet i det småkuperte landskapet, men alt går for greie gutter!

Vi fikk ett styrtregn første natta, som Junior klaget over at bråkte så mye at han ikke fikk sove. Men setningen ble fulgt av ett sukk og så begynte han å sage tømmer. Så helt overdøvende kan det ikke ha vært ;-)
Morgenen etter skinte atter solen, og med en god frokost innabords var vi klare for en skikkelig fiskeøkt!

Det er ikke tillatt å fiske med levende agn, ei heller mark. Så stort sett alt av sluker,wobblere og spinnere vi har i arsenalet ble testet ut. Det vi fikk mest respons på var sluk og spinnere med oransje innslag eller heldekkende farge. Det nappet stadig, men de slap få fort de merket det var metall og lot seg sjelden lure te skikkelig hogg. Men ett par fine steikefisker blei det og smaken av nystekt ørret med ris og fjellsmør sitter godt i ganen lenge etterpå. . . .

Tur med barn

Da er det tid for året`s sommertur med fiskestanga for senior og junior. Junior har iår bestemt at vi skal sove to netter på rad i telt, det er han som er tursjef og bestemmer hvor langt vi skal strekke strikken for hver gang. Det gelder alt fra hvor mange dager vi skal være borte, hvor langt vi skal gå eller kjøre, til om vi skal legge opp til kanotur eller gåtur! Senior er mere konsulent, og må bare bryte inn med realisme og praktiske ting, samt vann- og turforslag.
På denne måten er det hele tiden lyst og interesse hos junior som bestemmer, og dermed håper senior på at lysten bare skal øke. Det er nok av folk idag som har vokst opp med å bli slept over skog og fjell av overivrige foreldre i barndommen, og derfor bare fnyser når de i voksen alder blir foreslått turer i skog og mark.
Denne turen ser det også ut til at vi kan få selskap av Junior og Senior Kristiansen, som villig lar seg friste. Det blir kano som blir det foretrukne fremkomsmiddel, og det gjør ting litt lettere enn rein gåtur, mest fordi vi kan pakke endel mere med oss og unne oss endel luksus som måtte blitt igjen hjemme ved en lengre marsj. Det er også bedre med kano for Juniorer, fordi de kan fiske og utforske vannet mens det allikevel er fremdrift, med en padlevillig Senior baki vel og merke !
Det ser foreløpig ut som Siljan er valgt som turområde, med flere interessante vann som man kan kjøre opp til og store nok til å " padle seg vekk i". Nyinnkjøpt er to stk "Jerven" liggeundelag fra Helsport, som er de tykkeste liggunderlagene jeg har funnet utenom opplåsbare. Jeg testet denne typen på turen rundt Vindeggen og de er vel verdt investeringen. Tykkelsen gir god komfort og isolasjon mot underlaget, noe som gir god søvn og dermed bedre turopplevelse !
Helsport Jerven koster 399,- og føres av de fleste større sport og friluftslivbutikker!
De opplåsbare fungerer stort sett best til andre typer tur, som f.eks. sykkelturer, campingplasstelting,festivalcamping og som liggeundelag på svaberg, der slitasjen er mindre enn i skogen.

Testet: Helsport Romsdalshorn Camp 3

Nytt på turen te Vindeggen var bl.a. telt. Etter mye frem og tilbake var det ett Helsport Romsdalshorn Camp 3 som ble valget! "Camp" står for forlenget fortelt slik at man kan ha leir i ytterteltet om været tilsier det ! " 3 " tallet er akkurat så misvisende som man, ifølge selgeren på Brukåssport, kan forvente. Det er visst en regel når man kommer til Helsport, 3-mannstelt har plass til 2, 4-mannstelt er for 3 personer.
Dette er tullete av Helsport, og jeg ristet lett på hodet når jeg la inn to liggeunderlag og målte under 20 cm til overs i bredden. Kan man ikke få inn 3 liggeunderlag, så er det ikke ett tre-mannstelt ! Kall en spade for en spade Helsport !

Teltet har flere fordeler; Det tåler vind godt og oppstramming med bardunering og stenger går raskt å lære seg for lettest å montere teltet - også i dårlig vær! Teltet har veldig god lufting, og det er takhøyde nok i ytterteltet, såvidt, til ett stormkjøkken.

På minussiden skal det nevnes at tak høyden i innerteltet gjerne skulle vært litt høyere, slik at en kan sitte opp uten at en må bøye hue! ( og jeg er ikke mere enn 178, så det er mange som vil få mere nakkebøyeøvelser enn meg ) Det er også bare en inngang i teltet, på høyre side. Det gjør det litt mere vrient å finne en god leirplass som passer til retningen av teltet. Med åpning på begge sider ville det ikke vært noe problem!

Men alt i alt er teltet ett godt telt for 1 og 2 på små og mellomlange turer i skog og fjell. Det veier rett over 3 kilo og står fint selv om ikke plassen er flat og i vater ( noe den sjelden er ).

Vindfjell rundt

Da er jeg hjemme igjen etter 5 dager på Vindeggen, det skulle bli seks dager, men sterk vind sendte meg ned igjen så hviledagen ble hjemme istedenfor ved Svartevannet. Noe som var helt greit egentlig, bortsett fra at Ole Marius gikk glipp av ett besøk ved ett av Telemark`s fineste ørrettvann. Nuvel, den anledningen skal han få siden !

Har ruslet en god runde som røft forklart er rundt Vindsjå, ca 40 -45 km og syv fiskevann. Prøvde ikke på Vindsjå direkte, men det skyldes mest at jeg har fisket der før og endt opp med ett stoort knippe 250-300 g ørret, og denne turen hadde jeg håpet å bikke kilosfisk. Det ble det dessverre dårlig med, men flere fine eksemplarer av Salmon Trutta på opptil
og rundt 500 g ble det!





En ting jeg nesten brant meg på, bokstavelig talt, er at jeg glemte en viktig ting i det fjellet av en ryggsekk jeg bar på, nemlig solkrem. Fem dager med intens sol over 1000 m.o.h. er ikke til å kimse av, noe jeg burde ha lært meg til nå i livet.
Men neida, noe skal en jo glemme. Og neste gang husker jeg sikkert den, men glemmer noe annet. Som regnbukse for eksempel - og får ei uke med regn, eller noe slikt. Men litt improvisasjon hører med til villmarkslivet, og en gammel hals som jeg klippet øye-hull i og dyppet i smeltevannsbekker jevnt og trutt ble redningen denne gangen !

Mere tips og tull fra turen kommer seinere. . . . .