Siljan fjella testet ut

Da er vi tilbake fra Siljanfjella, og Ramsvatn. Det blei lite ørret dessverre, men desto mere napping. Vi hadde napp stadig vekk, men som regel slapp de så fort vi fikk strammet til snøret. Det var samma om vi satt i kanoen å tauet sluk eller kastet fra land. Men ett par luringer fikk vi opp, og smaken av nystekt ørret med ris og fjellsmør sitter godt i ganen enda.



Vi kom opp på onsdag ettermiddag, etter å ha stoppet hos de søte jentene på YX i Siljan sentrum å kjøpt fiskekort og leid bom-nøkkel. Det er en lang vei opp igjennom Treschow`s skoger, og mange vann blinker fristende på vei oppover dalen. Men, vi hadde bestemt oss for de øverste vannene i dalen - som man kan kjøre til vel og merke! Kanoen vi lånte med oss veier rundt 40 kg, og frister ikke til de lange bæringer! Ramsvatn kan man kjøre helt nedtil, og er godt over 2 km langt. Det gjør at man kan padle seg godt vekk fra "sivilisasjon" og få litt villmarksfølelse.

Ramsvatn er dessverre regulert, og etter den lange vinteren vi har hatt, ganske sterkt redusert vannstand nå. Men det er en dyp og lang renne midt i vannet, så det er muligheter for ganske så grov ørret i vannet. Det er mange øyer, sund og kriker i vannet, så å finne en lun leirplass med fine fiskeplasser er ikke vanskelig. Verre er det å finne en flat plass til teltet i det småkuperte landskapet, men alt går for greie gutter!

Vi fikk ett styrtregn første natta, som Junior klaget over at bråkte så mye at han ikke fikk sove. Men setningen ble fulgt av ett sukk og så begynte han å sage tømmer. Så helt overdøvende kan det ikke ha vært ;-)
Morgenen etter skinte atter solen, og med en god frokost innabords var vi klare for en skikkelig fiskeøkt!

Det er ikke tillatt å fiske med levende agn, ei heller mark. Så stort sett alt av sluker,wobblere og spinnere vi har i arsenalet ble testet ut. Det vi fikk mest respons på var sluk og spinnere med oransje innslag eller heldekkende farge. Det nappet stadig, men de slap få fort de merket det var metall og lot seg sjelden lure te skikkelig hogg. Men ett par fine steikefisker blei det og smaken av nystekt ørret med ris og fjellsmør sitter godt i ganen lenge etterpå. . . .